You had a bad day

You're taking one down

You sing a sad song, just to turn it around

Hahaha-ha. For en skikkelig festlig dag. Fredagen har vært så dårlig at jeg må le av hvor dårlig den er.

I morges slang jeg solbrillene mine fra meg på benken på Nationalbiblioteket. Og så la jeg alle bøkene mine i en gjennomsiktig pose slik at de maktsyke biblioteksvaktene kunne scanne den for eventuelle smuglervarer. Slik som vann og pc-bag. Og så la jeg vesken min i et skap. Og så var solbrillene mine borte. Jeg mistenker at det var gummistøvelmannen som ikke løfter føttene når han går. Han ser mystisk og mistenkelig ut. Eller kanskje han som hele tiden slår seg selv i nakken for å motvirke stivhet. Tredje og siste mistenkte er hippiedamen med fæncy mønster på bomullstunikaene sine som snyter seg ofte og høylytt. Det er mange særinger på Solli. Jada - det er derfor jeg trives så godt. Like barn leker best. Skal etterforske solbrilletyveriet ved en senere anledning. Fantomtegninger kommer.

Måtte bruke hele lunsjpausen min på å klage over tapet av solbrillene mine til Tommy på Ark og Kristine. Til slutt ble de lei og begynte å snakke om kaffe i stedet. Kaffe kan jeg også godt snakke om.

I formiddag hadde jeg en idiotisk sms-krangel. Jeg visste jo hele tiden at jeg hadde rett og at han var dusten. Til slutt innså han det selv også. Men ikke før rundt barnetv-tider. Da hadde jeg rukket å være sur ganske lenge. Men mest liksom-sur. Men det vet ikke han. Før nå.

I ettermiddag måtte jeg innom Krogh og kjøpe linser. Uten solbriller på. Eg må ha solbriller på! Så jeg måtte kjøpe nye. Helt like som de gamle. Jeg lurte på om de hadde kvantumsrabatt ettersom jeg har kjøpt og registrert solbriller hos dem tidligere. De sa de hadde medfølelsesrabatt. Og gav meg 127 kroner i rabatt. Thanks.

I kveld har jeg vært loner på Høvik, drukket te og laget bursdagsgave. "Laget" ettersom jeg er fattig. Fattig ettersom jeg måtte kjøpe nye solbriller. I morgen skal jeg snike på bussen, for jeg glemte å kjøpe nytt kort. Er jeg heldig får jeg en skikkelig bot. Så jeg laget altså en bursdagsgave. Kreativ som jeg er. Haha. For en løgn. Og så skulle jeg superlime den ørlite. Ikke noe slinger i valsen når jeg lager bursdagsgaver.

Som superlim gjerne gjør etter at det er brukt én gang, hang den fast i korken. Så jeg bet litt på den. Og vrikket litt på den. Og så løsnet den, og jeg følte meg handy.

Og så satt plutselig tommelen fast i pekefingeren, og langefingeren var litt stiv av superlim. Og jeg fikk litt hetta. Handy... haha.

Kinky situasjon, tenkte jeg. Og prøvde å rive meg løs. Men det gjorde bare vondt, for det resulterte jo bare i at jeg dro av min egen hud.

For å ikke drite meg ut igjen fant jeg en bomullsdott til å ta i limflasken med. Da måtte jeg ringe min mor for litt morstips.

- Hei mamma! Jeg sitter fast... I meg selv. Med superlim. What to do?

- Negllakkfjerner, sa mor.

- You nailed it! Hahaha! sa Vidar. Festlig vet du. Snart femti år, vet du...

Mor er en mye sikrere kilde til supertips ved superlim-uhell enn wikihow og ehow. Mor mente negllakkfjerner. Det mente forøvrig wiki også. Det funket til en viss grad. Frem til det begynte å svi. Da gav jeg opp - og nå har jeg tenkt til å leve med to sammenklistrede fingre på venstrehånd og bomull på høyre tommel. Jeg synes det er funky. Litt gangster. Jeg hører på Coolio og Gangsta's Paradise i skrivende stund. Jepp. Jeg kler det uten tvil.

I really hate to trip, but I gotta, Loc

As they croak, I see myself in the pistol smoke.

Fool, I'm the kinda G that little homies wanna be like,

On my knees in the night

Saying prayers in the street light.

GOOD NIGHT, OSLO!